«Kråkene» er Mossedistriktets eneste og Østfolds eldste "ishockey"-lag, stiftet 20. november 1950.
Før hockey kom til byen var bandy en stor vinteraktivitet i Moss og Østfold før og etter 2 verdenskrig. Bandyaktivitet var en del av mange idrettslags vinteraktivitet. MFK – Rapid- Sprint - Kambo – Son hadde egne bandylag, med flere hundre utøvere. Det ble arrangert bymesterskap og aktivitet på Vansjø/Gjerrebogen, Nesparken, Noretjern, Patterødtjern, Melløs, Bellevue.
5. november 1950 ble det i ekstraordinær generalforsamling i Moss Fotballklubb vedtatt at bandygruppa skulle utgå og de skulle danne en egen forening sammen med Rapids bandygruppe. Som følge av det skulle en bandyklubb etableres, utskilt fra Rapid og Moss Fotballklubb.
"Moss Bandyklubb" ble stiftet 20. november og Ivar Thorbjørnsrud ble valgt til klubbens første leder. Kontingenten ble satt til kr. 6 for aktive og kr. 2 for juniorer, men bare kr. 4 for passive medlemmer.
Bandyaktivitet var en del av fotballens vinteraktivitet. Det ble arrangert bymesterskap og annen aktivitet flere steder. Det første bandylaget bestod av 14-15 ivrige gutter, og hjemmekamper måtte de første år spilles utenbys pga manglende vant. Treningen på bla. Noretjern foregikk ved at en bil ble kjørt ut på vannet for å teste isen. Dette var forholdene for bandyklubben de tre første årene.
Interessen for ishockey økte etter OL i Oslo i 1952, og vinteren 1953 ble det gjennomført en navneendring til "Kråkene." En annen grunn til at man begynte med ishockey fremfor bandy var bruk av en langt mindre bane og dermed mindre jobb med ispreparering og snømåking.
Den første ishockeykampen ble spilt mot BFG–OSLO den 18. januar 1953, og endte ikke overaskende med tap 2-6. Her var bl.a. Inge Asheim med, den gang 17 år. I de første årene spilte Kråkene kun på bortebane i Oslo-serien fordi man ikke hadde egen bane med vant. Det var heller ingen andre lag fra Østfold som spilte hockey på den tiden. Man reiste direkte fra jobb for å spille i Oslo-området. Reisene foregikk med bil, buss, tog eller drosje. I lagoppstillingen var de som hadde egen bil 1. prioritet, og kvalifiserte spillere kom som regel sist på lista. Den første drakta ble komponert i 1955 og var gul med sorte skuldre, sort kråke og to stjerner. «Kråka» ble tegnet av Alf Sødal. Dette emblemet fra klubbens første draktsett finnes i dag eksemplar på klubbrommet.
Ishockey ble spilt med mange av de samme gutta som spilte bandy og på bortekampene fikk de av og til låne Rapidbussen. Kampene startet ofte seint på kvelden, etter at Vålerenga og de andre Oslo-lagene hadde hatt sine treninger og kamper. Av og til kom de seg ikke hjem før kl 03.00 om natten. Alle hjemmekamper ble også spilt på bortebane i Oslo.
I 1956 rykket Kråkene opp til 2. divisjon i Oslo-serien, antagelig på grunn av de fine nye draktene. Men fortsatt måtte man spille alle kamper på borteis, som var et stort handicap. Arbeidet startet med å etablere egen bane, men Moss Kommune sa nei. Ildsjelene ga seg imidlertid ikke, og endelig etter lang kamp fikk man klarsignal til egen hockeybane, på sydvestre delen av grusbanen på Melløs. Med kr 300 i egenkapital, dugnad, og kr 4.000,- fra staten ble bygging av vant og lys ved Løkenfeltet på Melløs startet. Vantene ble snekret sammen på dugnad i lokaler på «Værla». Da regnskapet var gjort opp viste det faktisk et overskudd på kr. 1000,-! Lysverket satt opp lys over banen. Banen ble åpnet den 23. desember 1957 og var Østfolds første ishockeybane.
Fra nå av ble det organisert trening og et juniorlag ble raskt til, og etter hvert også småguttelag og guttelag. Som en av de første hockeyklubbene i landet, ble det for å øke rekrutteringen startet en ishockeyskole for barn vinteren 1958. Klubben hadde i 1958, 75 aktive medlemmer, leder var Bjørn Ulriksen og kasserer var Inge Asheim.
I 1959-60 sesongen etter å ha endt på en 2. plass i 2. divisjon avd. b, rykket I.L. Kråkene opp i 1. divisjon i Osloserien med 5 seire og ett uavgjort og 43-13 i målforskjell.
For å øke interessen for ishockey i fylket tok medlemmer fra Kråkene i desember 1960 initiativ til dannelsen av Østfold Ishockeykrets. 24. april 1961 ble Østfold Ishockeykrets etablert i Moss, sammen med Sparta og Stjernen. I det første styret ble Bjørn Ulriksen fra Kråkene valgt til formann. Dette styret bestod av tre fra Kråkene, én fra Sparta og én fra Stjernen. Tor Westmark fra Stjernen ble valgt som revisor. Etter hvert kom også Comet Halden til. I kretsens 3 år bestod den av 7 lag.
Allerede første sesong fikk man merke hva dårlig vinter betød, også den gang. Det ble forsøkt stilt lag i smågutt, gutt, junior og B-klassen, men ble avbrutt pga. ismangel. Kråkene spilte i 1. divisjon i Osloserien. Sesongen etter ble det gjennomført kretsserie med 40 spilte kamper. Østfoldkretsen hadde nå egen 3. divisjon, men Kråkene Moss spilte fremdeles i 1. – 2. divisjon i Oslo serien.
Oktober 1963 ble Norges første ishall åpnet i Sarpsborg (Sparta Amfi). Dette førte naturlig til en betydelig økning i ishockeyaktiviteten i fylket, flere nye klubber kom til, og det ble arrangert gatelagkamper. Kråkene fikk nå anledning til å trene jevnlig på is, dette førte til bedre spill og resultater. Et generasjonsskifte inntrådte hos Kråkene, men Inge Asheim var fremdeles med. 1964 ble et merkeår, en sponsoravtale resulterte i et komplett sett nye drakter, men utstyr og reiseutgifter måtte spillerne fremdeles betale selv. På anleggssiden ble den gamle banen nå flyttet til Løkenfeltet syd for Melløs. Her var fullverdige lysforhold, vant og asfaltdekke, slik at islegging ble lettere. Sparta Amfi ble også benyttet til trening og hjemmearena.
Sesongen 1965/66 ble spennende. Kråkene som en del år hadde spilt i 3. divisjon, var nå nær ved å rykke opp til 2. divisjon, men tapte for Lyn i siste kamp. Allerede året etter vant Kråkene og var klar for kvalifisering. Kråkene vant kampene med klar margin og var igjen klar for 2. divisjon etter mange år i 3. divisjon. Dette året vant også Kråkene kretsmesterskapet i Østfold. Det var på denne tiden mange hockeylag i fylket.
Neste sesong ble startet opp med bingospill som gav kjærkomne inntekter, sportslig gikk det også bra, klubben endte midt på tabellen i 2. divisjon, og vant på ny kretsmesterskapet. Sesongen 1968/69 ble startet med snekring av nye vant, igjen. Dugnaden gikk med liv og lyst. Sportslig sett var ting «midt på treet.»
Denne sesongen ble avsluttet med en Københavntur, hvor alle kom hele hjem. Bygging av ny bane/vant på dugnad ble gjort i 1968.
På grunn av klimatiske værforhold, ble det etter hvert vanskelig å avvikle hjemmekamper. Spesielt sesongen 1969/70 ble helt håpløs og klubben ble degradert. Det sammen skjedde de påfølgende sesonger.
Dette var mange år med mildvær og håpløse sesonger, og tanker om kunstisflate/hall ble fremmet. I 1975 tok administrasjonen i Moss Kommune initiativ til bygging av en kunstisbane, uten at det førte til noe. I disse årene hadde man bare sporadisk aktivitet, med spredte forsøk på å stille lag.
I 1982 ble planer om bygging av kunstisbane fremmet og arbeidet startet i 1983. Foranledningen til dette var 30-årstreffet til «Kråkene» som ble behørig feiret med jubileumskamp i Sparta Amfi.
Her er historien om hvordan «utebanen» ble til skrevet av Reidar Halvorsen:
Det var på begynnelsen av 80 tallet at flykaptein og tidligere spiller for Kråkene, Steinar Dahl, på en av sine flyturer hjem til Norge registrerte i fugleperspektiv den store forskjell på svenske og norsk ishockey på anleggssiden. En kunne på svenske side se den ene utebane etter den andre lyse opp i mørket. På norsk side var det totalt mørke. Tilfeldigheten var at hans copilot Trond Børresen, var leder for norsk hockey på anleggssiden. Steinar fikk tilsendt alle papirer angående forbundets prosjekt vedrørende utebaner.
Forbundet hadde et ferdig konsept for dette med vant og kjøleanlegg mv. Steinar fikk tak i dette og kontaktet så Reidar Halvorsen som igjen kontaktet Bjørn Einar Olsen, og sammen så de på mulighetene. Møte med Kredittkassen ble avholdt om finansiering, og de var positive. Sammen kom vi kom fram til at vil ville gjøre ett forsøk på å etablere en hockeybane. Dermed var en prosjektgruppe etablert! Kredittkassen stilte krav om garantier fra initiativtakerne på kr 30 000, som ble gitt.
Neste skritt var tomt og plassering. Vi gikk til kommunen med ønske om tomt på Ørejordet. Tanken var at fotballbanene ved siden av kunne dra nytte av undervarme fra kjøleanlegget til kunstisbanen. Det var det ingen interesse for, men det ble gitt lovnad om tomt. Da var det klart for finansiering og tomten avklart, kunne vi starte arbeidet! Vi hadde ønske om en plassering der hvor banen ligger i dag. Etter en del møtevirksomhet ble det enighet om at banen skulle ligge lenger øst, der hvor ishallen ligger i dag. For å få positivt svar fra kommunen ble det fronta planer om 3 tennisbaner, som det på den tiden var behov for. Det var før tennishallens tid. Dette igjen gjorde at navnet ble endret til «idrettslaget» Kråkene. I arbeidet med tennisen var Svein Thore Olsen fremtredende med sine kontakter mot tennisforbundet. Osv. Planene ble så godkjent av kommunen og vi ble ønsket lykke til av ordfører Barang. m fl.
Nå begynte den praktiske delen av prosjektet med gravetillatelse, byggeløyve, strømtilførsel osv. Problemer oppstod med en gang. Kommunen ville ha banen ett annet sted enn de hadde bestemt. Kommunen forlangte også geologiske undersøkelser av grunnen. Prøver ble tatt, og fjell funnet på ca 7 meter. Nå ble det krevet trykkprøver av hele området dvs ¾ meter høyt steinrøys over hele anlegget som skulle ligge i et ½ år. Vi fikk Selvaag til å legge stein over hele plassen i ¾ høyde og det liggende i ett ½ år, som forlangt. Selvaag fjernet steinen og planerte området for oss. Nå kunne vi endelig starte arbeidet med banen der ishallen ligger i dag. Planering ble gjort, så undervarme og så isopor ble lagt, vi var godt i gang med ishockeybanen vår! Men nei, Moss Skøyteklubb skulle nå anlegge en 400 meters bane og dessverre for oss fikk vi beskjed midt i anleggsperioden om å flytte vår bane lenger øst, til dit hvor vi først hadde foreslått! Dvs til der den ligger i dag, tro det eller ei! Nå var tiden knapp om vi skulle rekke å åpne banen i inneværende år. Vi besluttet å kutte ut å flytte undervarmen.
Dugnaden skred frem og sent på året skulle betongen legges. K Karlsen som var betongentreprenør fikk lagt ut halve banen. Kulde og feil informasjon gjorde at K Karlsen reiste hjem med halvferdig jobb. Men så endelig på 2 året ble banen ferdigstilt. Det mest skjedde på dugnad, også den gang. Den ble gjort ferdig med 3 tennisbaner som til å begynne med ble flittig brukt.
Moss Kommune skulle dekke strømutgifter, samt stille banemannskap. Aktiviteten til Kråkene tok seg kraftig opp igjen! Hjelpen som kommunen hadde lovet vedr. banemannskap ble det dessverre aldri noe av, og alt isvedlikehold måtte gjøres på dugnad. Med ingen til å passe på anlegget og isen kontinuerlig, forfalt det, sakte men sikkert.
Man hadde aktivitet frem til man fikk tillatelse av departementet til å selge kjøleanlegget for sammenkobling med skøyteklubbens kjøleanlegg i 1989. Dette ble dessverre ikke noe av og man stod igjen men en bane uten kjøleanlegg, 6 år etter oppstarten.
Kråkene og utebanen. Skrevet av Erik Haug:
Etter problemene med utebanen var et faktum, ble det en lengre periode med lav eller ingen aktivitet. Klubben var fortsatt registrert i forbund og krets. Det var registrert 3-tre medlemmer, og klubben var fortsatt deltager i bingoringen i Moss. Dette ga noe inntekter slik at avgifter til forbund og krets ble betalt.
Klubben hadde fortsatt gjeld til DNB, med hockeyboksen som pant. Flere forsøk for salg ble prøvet, men prisen ble aldri høy nok til å løse ut gjelden. Samtidig fikk Moss skøyteklubb store problemer med sitt anlegg på Ørejordet. Det ble mange møter mellom de to klubbene og deres forbund. Idrettsanlegg for ca 8.millioner kroner lå dødt!
Moss Idrettsråd var også på banen i denne perioden. Det ble fremlagt et forslag til Moss kommune om avvikling av hockeyboksen og at fryseaggregatet på Moss Skøyteklubb anlegg skulle sammenkobles med hockeybanen. Dette kuldemaskineriet hadde stor nok kapasitet til å betjene begge banene. Moss kommune fattet aldri noe interesse for slike løsninger.
Kråkene ga seg ikke, men ba Moss idrettsråd om hjelp med lån på kr. 150.000 til sletting av gjelden til DNB. Fondet til Moss idrettsråd var på det tidspunktet ganske stort, og idrettsrådets styre hadde jo også vært med i den foregående behandling . Dessverre var de ingen hjelp å få fra mange av de øvrige klubbene. På ekstraordinært årsmøte i Moss idrettsråd mai 1991 etter skriftlig avstemming var det 8 ja stemmer og 17 nei stemmer. Da virket det vanskelig å se en snarlig positiv utvikling for skøytemiljøet i Moss.
Men siste ord var ikke sagt. Etter en del møter med DNB kom banken oss i møte på en måte det sto stor respekt av. Det ble oppnådd enighet om følgene: KRÅKENES GJELD SLETTES MOT DET BELØP SOM DET ER MULIG Å FÅ FOR HOCKEYBOKSEN.
Ullensaker ishockeyklubb kjøpte Hockeyboksen for Kr.161.000, og KRÅKENE var gjeldfrie! Senere solgte Moss kommune 400 metersbanen med kulde anlegget etter Moss skøyteklubb til Trøgstad Kommune. Da var skøyteaktiviteten lagt DØD for en lengere periode. Kråkene var fortsatt med i Bingoringen, og da oppgjørets time kom og det ble et generasjonsskifte i klubben var det stor glede da «Ryddegjengen» kunne overrekke den nye generasjon en gavesjekk på Kr. 125.000, og gamlekara kunne trekke seg litt tilbake!
Aktiviteten og anlegget lå nede i 4-5 år før nye ildsjeler blåste liv i klubben i 1995. Det var i første rekke Ole-Petter Brevold og Johan Petter Aannestad. Bl a ble anlegget ble ryddet og vantene ble satt opp og reparert. Nye planer om treningshall ble så fremmet i 1995 sammen med igangsetting av utebanen. Vi fikk raskt beskjed fra administrasjonen om at en hall var uaktuelt, hvordan skulle vi klare å drive en hel hall da vi ikke engang klarte å drive en utebane?
Etter flere år med undersøkelser og forespørsler til en rekke personer , bl a om å få tak i ett kuldeanlegg kom Ole-P. i kontakt med Helge Lunde fra Drammen, han som hadde levert kuldeanlegget i sin tid i 1984. Han sa det var synd vi ikke hadde ringt 14 dager før da han nettopp hadde solgt ett slikt brukt anlegg fra Holmen Ishall til en frossenfiskfabrikk nordpå. Heldigvis trengte han ett sted å lagre den og han fikk tilbud om å «lagre» den på sammen sted som vår tidligere kuldeanlegg hadde stått, i håp om at vi fikk kjøpt. Etter mye om og men fikk klubben kjøp kjøleanlegget for kr 350 000,og sammen med spillemidler og oppsparte midler, ble utebanen i des. 2000 gjenåpnet, og aktiviteten tok seg kraftig opp på nytt. I tillegg ble banen nå også åpnet for publikum og skolebruk. Det rettes en stor takk til Johan Petter Aanestad og Roar Engebretsen som bidro i disse «tunge» årene.
Med til historien hører også en rulleskøyteskole i 1999 (norges første?) og inlinehockey turneringer skapte ny aktivitet og tilførte klubben nye medlemmer. Mange av disse fortsatte på isen senere.
Kunstisbanen driftes nå på dugnad med økonomisk støtte fra Moss Kommune. Høy aktivitet både med publikumsbruk, skolebruk og ishockey. Men fremdeles var man avhengig av værgudene i stor grad.
Med kunstis ble det nå økende ishockey aktivitet, med skøyte og hockeyskole, seriespill for både i junior og senior. Dårlige værforhold gjorde sesongene korte og mange treninger bortfaller pga vær og vind. En egen ishall-gruppe etableres, og arbeidet med realisering av en ishall setter fart. Sentrale her var Lasse Foldvik, Pær Andersson og Ole-Petter Brevold.
En viktig brikke er Kirke- og Kulturdepartementets programsatsningsmidler for ishaller, der en pott skal deles ut til de 12 første ishallene som blir bygget. I.L. Kråkene får en av disse 12 plassene, og finansieringen er med dette et langt skritt videre. Det gjenstår allikevel mange skjær i sjøen, og veien til ishall er lang. Men mange iherdige arbeidstimer senere kan endelig I.L. Kråkene juble for vedtatt bygging av distriktets første ishall, til glede for hele regionen. Planlagt ferdigstillelse er desember 2007.
Lørdag 2. februar ble en merkedag for klubben. Da ble Norges ishall nr. 39 åpnet, og en helt ny æra startet for alle skøyteglade i distriktet.
Så endelig, nesten 58 år etter stiftelsen av «Moss Bandklubb» kunne den åpnes 2. februar 2008 av ordfører Paul Erik Krogsvold! Med i denne planen er også en sammenkobling av utebanen til ishallens kjøleanlegg. Dette ble i sin helhet gjort og bekostet av klubben 2012, til ca 1.3 millioner.
31.mars 2016 vedtok årsmøtet å splitte klubbens Elite og Bredde del. Det ble opprettet et allianseidrettslag bestående av IL KråkeneMoss Hockey Bredde og IL Kråkene Moss Hockey Elite.
Det ble også vedtatt bruk av ny logo.
Årsmøtet i 2019 vedtok nytt navn og en modernisert utgave av kråkelogoen. Klubben heter nå Kråkene Moss.